Familieliv

De siste årene har det blitt en trend å bære babyen tett inntil kroppen, i ulike slynger og bæresjal. Trenden er hentet fra fjerne himmelstrøk der dette har vært en enkel og praktisk måte å frakte med seg de små. For praktisk er det, det er det liten tvil om.

Da storebror var baby, var trenden i den spede begynnelsen. Den gang var nok Baby Björn-selen mest vanlig, og den funket greit for oss i en kort periode. Også den er praktisk, men den ble for tung for meg. Babyen henger utenpå kroppen, og man får en for tung belastning på ryggen.

Det siste året har jeg blitt mer opplyst på området (takk for det, Siv) og da de små ble født fikk jeg lånt meg en Mei Tai. Svigermor tok den med seg hjem, og sydde en ny til oss.
Dermed er det gjort: Mor i huset føler seg om et pakkesel! Men det er mye lettere å dra med seg to små til og fra bilen med denne bæreselen, enn det er med to bilstoler. Dessuten har man jo en ledig hånd til en storebror, nøkler eller andre viktige ting.

Skulle gjerne hatt en bedre løsning for å bære begge to, men jeg tror nok at våre to små blir for store og uhamselige å bære på måten som vist under. Det ser også svært komplisert ut å få "hengt" begge på plass. Derfor må vi vel snart ta frem bæremeisene våre. Kanskje blir det en på ryggen og en på magen etterhvert - hvis jeg tør.

Bildene er lånt fra "Along for the ride".

Uansett er det så spennende med "lommen", som den er døpt her hjemme, at storebror måtte prøve den.

Mer info om Mei Tai og andre bæremuligheter finner dere her:

Mei Tai Baby

Lotusbarn

Her i huset drømmes det fra tid til annen om å kjøpe seg en hytte. Vi ser at det er en realitet som kanskje ligger en del lengre frem i løypen, men det er heldigvis fortsatt lov å drømme. I mellomtiden får vi ta i bruk de midlene vi har til disposisjon, og gjøre det beste ut av det. 

Søndag kan noen ganger være en lang dag. Denne søndagen var av en slik karakter. Heldigvis tok vi vare på den kjempestore esken som godstolen på kjøkkenet kom i. Dermed bar det ut i boden for å leite frem kassen, og ned på terrassen med teip, kniv, tusjer og fargeblyanter. 

Resultatet ble jo kjempefint, og vi fikk en hytte som er verdt mer enn alle Røkkes palasser. Problemet var å få det arkitektoniske vidunderet inn i huset. Nå var jo kassen slått opp, og døren inn var for smal. Dermed måtte flyttebyrået PAPPA lempe hytten over terrassen og bære den rundt huset, og inn gjennom hoveddøren, ned trappen og til stuen.

Dermed har vi hytte i stuen. Både lillebror og lillesøster fikk være med på hyttetur, og det var stas. Nå skal vi bare finne den endelige plasseringen i stuen. Gjøre i stand litt puter og slikt, og dermed har vi forhåpentligvis en gøy lekeplass i tiden som kommer - sånn hvis det blir en regnfull sommer!

Jeg vet jeg er litt sen ute, men her kommer bilder fra den første frokosten i hagen! Bildene er fra onsdag i forrige uke. Det var den eneste dagen vi ble rammet av barnehagestreiken, slik at storebror måtte være hjemme. Vel, vi hadde en kjempefin dag i det fine været.

Epletreet vårt i full blomst.

Lykken er å gå ut i bare pysjen, men kun en caps og joggesko til. Youghurt på steinen for seg selv var også poplulært.

Forrige helg var farmor og farfar på besøk hos oss. Vi koste oss alle sammen, og hadde ikke de helt store planene annet enn akkurat å kose oss. Heldigvis viste Bergen seg, som seg hør og bør, fra solsiden i disse Festspilltider. Derfor tilbrakte vi en del tid ute, både i hagen og på terrassen. De store utfluktene venter vi med, men en liten tur i skogen ble det tid til, mens farmor passet på de minste. Deilig!

Lykken er jo en helg med tid sammen. Farfar som har tid til å tegne og farmor som har tid til å lese. Når farmor mater og bysser de søte små, har også mamma og pappa god tid til å være sammen med storebror. Deilig!

Vi gleder oss allerede til neste gang vi treffes. Håper ikke det går for lang tid til det.

Med nytt kompaktkamera til jul, åpnet det seg en mlighet for Knut til å ta bilder. Han har en del igjen med hensyn til fokus på motivet, men på samme tid er det jo en del morsomme bilder han har tatt. Her kommer et knippe. 

MAMMA

LEKEKASSEN

LILLEBROR

LILLESØSTER

PINGU 2

SELVPORTRETT

VIKTIGE TING

Det er en utfordring å få alle fem ut i bilen, som dere vet, men da er vi hvertfall 2 voksne. På mandag denne uken hadde jeg avtale i byen klokken 11, og jeg må si at jeg var stolt da jeg parkerte bilen i Klostergarasjen i sentrum  11.13. Jeg var "on my own" med "twinsa" på bytur, og vi var alle tre rene og pene, og alle remedier hadde jeg husket. 

En stor og en litt mindre.

Jeg hadde avtale med to av mine gode kollegaer, Siv og Siri. I løpet av høsten som har gått har vi lunsjet hos hverandre titt og ofte, og det har vært kjempegodt å ha noen som har hatt tid til det på dagtid mens jeg ventet på at magen min skulle vokse. Bare det å snakke litt jobb, når man ikke kan være der er godt. Man opprettholder på en måte hjernen og dens jobbinnstillinger. Det at de er så greie og har så god humor og godt humør er en bonus. 

Den gode samtalen!

Byen viste seg fra sitt aller beste. Solskinn, varmt og festspilltid. Men hvor skal en gå med to vogner, en stor og en litt mindre. Vi var heldigvis tidlig ute, og søkte mot toppen. Vel, det ble Jacobs All på  toppen av Exhibition. Nok en god lunsj ble inntatt i godt lag, og solen brunet oss så godt den kunne.

Ingenting som et godt fang å sitte på.

Etterpå var det tid for god kaffe - som er et must i disse kretser. Med knallsøte Jakob (Siv sin sønn) som kavaler, måtte vi på et sted som ikke hadde for mange biler og uro. Inne på Bryggen finner du Sakristiet, som har utmerket kaffe i historiske og turistifiserte omgivelser. Vi satt nok en gang ute, med nesen vendt mot enten sol eller et av barna. Det var ingen gigantstore cruiseskip inne denne mandagen, så det ble ikke for mange turister gående forbi, men vi fikk med oss noe guiding på engelsk. Egentlig litt greit med en oppfrisking av kunnskapen!

Siri med en kjekk kavaler - Jakob!

Nok en deilig formiddag ble tilbrakt med gode venner, og jeg ser frem til neste gang...

En turistattraksjon!

Etter familieforøkelsen har ting begynt å ta litt tid. Særlig tar det tid å komme seg ut dørene med 5 stykker. Alle skal jo være påkledd, den er jo selvsagt. Men at alle skal ha rene, pene klær, uten gulp og andre flekker, er ikke alltid like selvsagt. Vi har også en del andre ting å tenke på: flasker, bleier, kluter, ekstra skift, tepper, smokker... ja, den gamle stellesekken vår er faktisk begynt å bli litt liten. Utflukten blir ikke enklere av at storebror skal ha med seg håv og spader, siden planen er en tur til Badeviken på Frekhaug. Jeg må si meg stolt over å sitte i bilen, med alle påkledd og alt pakket i bilen i halv ett-tiden på en 1.pinsedags-søndag. Alle var fornøyd, og vi satte kursen nordover mot mormor!

Fra Åsane bruker vi nå ca. 24 minutter med bil til mormor. Halvparten av tiden vi brukte før. Vel fremme er det utpakking av bilen. De minste får plass i vognen, mens resten begynner å gå mot dagens mål - gode, gamle Badeviken. Storebror insisterer på at vi er på tokt, og selvsagt er vi det! Med spade, håv (vunnet på 17.mai) og en plastboks setter vi av sted.

Vel, vi fant ikke gull denne gangen heller. Men vi fikk, som alltid, nydelig middag hos mormor etter endt tokt!

At kuene har kommet på beite i mormors nabolag er bare en stor bonus! Det betyr at sommeren er rett rundt hjørne, og at vi har flere enn mormor og tante å besøke på Frekhaug den nærmeste tiden!