Fotodagbok

Både mor og far i huset følger mange blogger. "Åpent hus" hadde på mandag en utfordring om at man skulle blogge om hverdagslykke. Hele uken har dette lagt i bakhode til mor, og nå tar jeg utfordringen:

Hverdagslykke er så mangt. Det kan være smil fra to små knøtt som holder på å våkne, som strekker seg og gliser. En liten lyd som minner om latter. Gleden over å bli hentet i barnehagen. Lykken over at det er tomatsuppe til middag. Latteren som sprudler når en blir jaget til køys, og man er å trøtt at alt er morsomt. Freden om senker seg når alle 3 sover, og mor og far synker ned i sofaen med fjernkontroll og en datamaskin i fanget. Hverdagslykke er når alle klærne er lagt sammen og har kommet på plass, badet er rent og kjøkkenet ryddig. Den stille halvtimen når man sitter helt alene på kjøkkenet og venter på at vannet til nattens melkeflasker skal koke. 

... det er mye som er hverdagslykke i en travel småbarnsfamilie. I dag er det lykken over en god kopp kaffe i favorittkoppen en tidlig morgen, før dagen egentlig starter. Radioen spiller fine sanger, huset er fullt av klær og kjøkkengulvet trenger en vask, men det er snart helg. Snart våkner to må knøtt med et smil, og da er dagen i gang! Hva er hverdaglykke for deg?

God helg, alle sammen!

Her vi bor, på Varden, er det ofte veldig kaldt på morgenen. Sælenvannet rett i nærheten er med på å gi oss is på bilvinduer og frostrøyk ut av munnen både titt og ofte. Morgenen i dag var nydelig, og alt ute var hvitt av rimfrost som solen etterhvert kunne glinse i. Gradestokken viste -5 grader tidlig i dag, og i halv ti tiden begynte solen og smelte alt. 

Dette bildet tok mor i huset da markisen skulle ut. Jeg brukte en linse som heter Tamron, 90 mm - macro. Er i grunnen veldig fornøyd selv!

Det er ikke for å være ekkel mot alle vi kjenner på østlandet, men joda, våren er her. Hver dag oppdager vi nye vårtegn. Energien som lå i dvale i vinter kommer mer og mer tilbake, i takt med at de lyse dagene også blir lengre. 

Nå er det nummeret før hagesesongen begynner, og jeg er nok litt treig med å få plantet frøene våre i år. I løpet av noen dager så må det bli gjort. I mellomtiden følger mor ivrig med på løkene som ble satt ned i høst, og som står i en potte rett utenfor døren. En av de nærmeste dagene skal også pottene under trappen på terrassen få komme frem. Kanskje spirer det litt i rabarbra, jordbær og hortensia.

Det er deilig med vår, og vi håper på masse fint vær fremover. Da er det bare å komme seg ut så fort som mulig etter jobb og barnehage. Den neste planen er å skaffe oss en sandkasse fra Plantasjen.

Det kommer nok mer om dette i bloggen snart. I mellomtiden en liten sang som Knut også snart kan:

SOLSKINNSVISE

Sov, du vesle spire ung,
ennå er det vinter,
ennå sover bjørk og lyng,
roser, hyasinter.
Ennå er det langt til vår,
langt til rogn i blomstring står.
Sov, du  vesle spire,
ennå er det vinter.

Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.
Snart blir grønt langs sti og vei,
småblomst varmen kjenner.
Enn en liten solskinnsbønn:
Vesle spire, blir snart grønn!
Himlens sol ser ned på deg,
solskinnskyss den sender.

Uken ble fylt med masse moro, både for store og små. Da det nærmet seg helg, kom til og med pappa/onkel Leif en tur over fjellet. På lørdagskvelden feiret vi tante Sirens bursdag, og da måtte det selvsagt bakes. Fetter Scott digger bløtekake, og da var det bare å brette opp ermene og sette i gang. Tante Siren trodde vi skulle lage kålrulletter på fredagskvelden, men der ble hun grundig lurt. Kaken ble både fin å se på, og den smakte nydelig.

Tøffeste fetteren!

En nydelig "blaudis".

Da vi var ferdig med selve bakingen, gjenstod skraping av skåler. Det er jo i grunnen det som er gøy når man baker.

På fredag fikk Knut også tid til noen timer sammen med farmor og farfar. Det var kjempegøy å tilbringe litt tid sammen med dem igjen. Vi møttes på Bragernes torg og spiste deilig lunsj på Pigen. Etterpå ruslet farmor og Anne med en sovende Knut i vognen over den nye broen, Ypsilon. Den førte oss over til det nyoppussede området rundt biblioteket som heter Union brygge. Der drakk vi kaffe sammen med Leif og farfar, som hadde tatt med seg bilen over elven.

Ypsilon-broen

Ellers ble det mye tid til både lek og kos denne uken. Julie og Knut strokoste seg i hverandres selskap, og forskjellene mellom dem, sånn aldersmessig, blir mindre og mindre.

Det er deilig med sjokolade og mandler.

Takk for en kjempefin uke i Drammen!

Vi håper ikke det blir så lenge til vi sees igjen, enten i Bergen eller i Drammen.

Togturen hjem gikk kjempefint, og ble kortet ned med litt Postman Pat på PC.