En tidligere kollega av meg sender meg hvert år rett før nyttår en epost med en lenke til et skjema hvor vi skal svare på ca 20 spørsmål om hva vi tror kommer til å skje i løpet av det kommende året. Det kan være politikk, kultur, sport, vitenskap eller samfunn. Basert på svarene kåres så «Årets klarsynte» året etterpå, når fasit foreligger. Noen hundre personer er med på dette, og jeg har ikke gjort det spesielt bra i den store sammenhengen. Stort sett har treffprosenten min gjort at jeg har ligget i den nederste tredjedelen av respondentene.
De siste årene har kåringen også inneholdt bl.a kategoriene ¨Mest optimistisk»og ¨Mest pessimistisk¨. Jeg har har i 2024 og i 2023 kommet blant topp 3 i kategorien ¨Mest pessimistisk¨. Det gir jo litt grunn til ettertanke.
Den umiddelbare tolkningen er jo at jeg ikke har grunn til å være så pessimistisk, jeg treffer jo ikke på de svarene jeg gir. Det er jo en grunn til å senke skuldrene. Det må det jo ikke gå like dårlig som man forestiller seg.
Det går opp og ned
En annen refleksjon er jo at nordmenn flest er ganske optimistiske av seg, og mitt nevrotiske jeg vil nok hevde at de kanskje er i overkant optimistiske.
Jeg har hevdet tidligere at høydepunktet for Norge var 27. februar 1994. Siste dagen av OL på Lillehammer. Norge var verdens beste vinteridrettsnasjon, OL var ¨best games ever¨, vinterværet var perfekt, oljeinntektene strømmet inn, det politiske livet var stabilt og forutsigbart, og solen skinte. Etter det har det bare gått nedover.
Bildet i dag er helt annerledes. Været og klimaet er helt på bærtur, fascister og nazister får mer og mer innpass i folks hoder, Vladimir driver aktiv krigføring i Ukraina og en særdeles aktiv propagandakrig mot vestlige liberale verdier. Kutting av kabler her og der er en del av denne krigen mot oss. Europa vil bli skvist både fra øst og vest i årene som kommer.
Trump 2.0
Det har gått en uke siden Donald overtok plassen i det hvite huset i Washington.
Mitt inntrykk er at mange har trodd at Trumps andre periode kom til å bli omtrent som den første; kaotisk, tragisk, lattervekkende og hoderystende. Og ja, den kommer til å bli det. Men den kommer også til å bli mye mer. For denne gangen er det ingen voksne i rommet som kan stoppe ham.
Elon
Samtidig, på et kontor i det hvite huset, ikke så langt unna det ovale kontoret sitter verdens rikeste mann. Et menneske med så mye kaptial at hvis han hadde hatt et riskorn for hver dollar han eier, ville risen fylt en kube på 25x25x25 meter. En billionær, målt i kroner. (På engelsk tilsvarer billionaire en norsk milliardær). Elon er av engelsk/canadisk opphav, oppvokst i Sør-Afrika under apartheid, sønn av en tusenkunstner av en far. Errol Musk var pilot, sjømann, eiendomsutvikler, edelstenhandler, gruveeier og politiker. I likhet med Donald lurte Elon seg unna militærtjenesten, og flyttet til Canada for å studere.
På tross av en utdannelse innen realfag er det innenfor økonomi og markedsføring Elon har gjort det skarpest. Han startet nettbanken X.com som senere morfet til det vi i dag kjenner som Paypal. Etterhvert kjøpte han seg inn i Tesla, og greide å manøvrere seg til topposisjonen i selskapet.
Mange, inkludert meg selv, lot seg forlede av Musks tilsynelatende nesten magiske evner innenfor teknologiens verden. Fantastiske elektriske biler, selvlandende raketter, romstasjoner, you name it. Men det var noe som skurret. Elon engasjerte seg i en redningsaksjon av et ungt fotballag som hadde blitt sperret inne i en underjordisk hule i Thailand, og tilbød seg å lage en robot som skulle frakte de ut. Da forslaget ble avvist av lederen for redningsaksjonen kalte Elon ham for «that pedoguy¨. Det var første røde flagget for min del.
Etter det har det blitt flere og flere røde flagg for Elon sin del. Etter oppkjøpet av Twitter i 2022 har han blitt radikalisert i en rasende fart, og det kulminerte foreløpig med et sett nazihilsner han gjorde fra talerstolen under en tale i forbindelse med Trumps innsettelse forrig mandag.
Project 2025
Mange ble nok litt overrasket over endringene som kom allerede første dagen Donald satt i førersetet. En rekke presidentordre ble utstedt, og det er åpenbart at disse hadde ligget klare i påvente av innsettelsen. Mange av disse kommer fra en fascistisk tenketank kalt Prosject 2025. En tenketank presidenten benektet kjennskap til under valgkampen.
Ta en titt på listen, og se hva som kommer de neste 4 årene, og sannsynligvis enda lengre. Om Donald skulle få et hjerteattak og dø i morgen, vil nok Elon og apparatet bak ham sørge for at utviklingen kanskje går enda fortere og mer effektivt i den retningen. Trump/Vance/Musk sin allianse jobber målrettet med å avvikle det amerikanske demokratiet. Onsdag avsatte Trump 12 inspector generals, i strid med gjeldende retningslinjer for hvordan slikt gjøres. En inspector general tilsvarer kanskje vår riksrevisor, en som skal passe på at ting skjer i henhold til lover og regler.
Et angrep på vitenskapen er et angrep på oss alle
Det er mye som bekymrer meg med den nye administrasjonen på den andre siden av dammen. Faren for at NATO går opp i sømmene er ganske stor, iallefall hvis de bestemmer seg for å bruke makt for å få kontroll over Grønland. Kvinnehatet. Udugelige og inkompetente (men lojale ) personer i alle nøkkelposisjoner. Hat mot fargede, homofile, transpersoner og generelt alle som skiller seg ut. Men et fenomen som ikke har fått særlig oppmerksomhet her hjemme er frontalangrepet på kunnskap generelt og vitenskap spesielt.
Man kunne se det allerede forrige gang han satt ved rattet. Vaksineskepsis og konspirasjonsteoriene rundt covid var viktige verktøy for å skape kaos, usikkerhet og raseri i befolkningen. Nå ser vi det igjen, Elon oppfordrer til angrep på Wikipedia, forskningsprogrammer blir lagt ned. I ukene før innsettelsen jobbet forskere over hele USA febrilsk med å lagre unna forskningsdata de var redde for skulle bli beordret slettet av den nye administrasjonen. Forhåpentligvis greide de å redde så mye som mulig.
Jeg har brukt en del kapasitet på å tenke på hvorfor Trump og hans meningsfeller velger å ignorere klimaendringene. De ikke bare ignorerer forskningen, de omfavner endringene og gjør det de kan for å akselerere dem. Det tror jeg det er minst to grunner til: For det første kan oligarkene tjene mer penger på at vi ikke gjør noen tiltak. For det andre trives fascismen best når samfunnet er på det mest kaotiske. Det er vanskelig å kjempe mot fascistiske ledere når man samtidig må kjempe mot oligarker, miljøkriminalitet og økonomisk dyrtid.
Det er håp
Jeg har latt den nevrotiske siden av meg få fritt spillerom i teksten over. Det er definitivt mørke skyer på horisonten. Men samtidig er det viktig å ikke la alt det mørke som tross alt ikke har skjedd enda få for mye plass i tankene. Det er ikke gitt at det kommer til å bli så mørkt som man lett kan tenke seg til. Men det vil kreve motstand. Det vil kreve at vi står på barrikadene og kjemper i mot. Det vil kreve at vi organiserer oss. Både som individer og som nasjoner. Gjør vi det, er det håp.