Som IT-konsulent med 30+ års erfaring i bransjen vet jeg at det er viktig å forvalte sin egen kunnskap med omhu. Selv om ting endrer seg hele tiden, er det mye som forblir likt. Og av og til er det ekstra godt å kunne lene seg på kunnskap og erfaring erhvervet på et tidligere stadium.

Tidligere kunne jeg ofte plukke ut den påkrevde informasjonen fra hukommelsen, men etterhvert som jeg blir eldre er det blitt påkrevet å bruke dataverktøy for å lette på denne prossessen.

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke er den som har vært flinkest i klassen til å ta notater. Det ligger mang en halvfylt notatbok i mitt kjølevann. Med digitale hjelpemidler har det iallefall blitt teoretisk mulig å holde orden og å få med seg kunnskapen videre.

Veien blir til mens man skriver

Etter at jeg ga opp fysisk papir som notatkilde har jeg vært innom en hel del forskjellige applikasjoner, men det er først i de siste par årene jeg føler at det ikke lenger er programvaren som er den største utfordringen.

Evernote

Den første applikasjonen jeg tok i bruk var Evernote. Det var mye der jeg likte, og jeg brukte den i en periode over kanskje 6-7 år. Jeg likte at notatene mine ble synket opp i skyen automatisk. At det fantes klienter for web, windows og android som var lett tilgjengelige.

Selve redigeringsmulighetene var ok+. Editoren var ikke superbrukervennlig, og det var ikke alltid like lett å få ting til å bli slik man ønsket. Av og til så ting litt annerledes ut på telefonen enn det gjorde på datamaskinen.

Det var mulig å lage lenker mellom notater, men forholdsvis tungvint.

Det største problemet med Evernote var at notatene ikke var levende. Jeg genererte en del notater, for så aldri åpne de igjen. Etterhver ble det et sted notatene reiste for å dø.

Joplin

Joplin er ikke en Evernote klone, men det er ikke langt unna. I motsetning til Evernote er den gratis, og fungerer greit på mit foretrukne operativsystem, Linux.

Men siden Joplin er så lik Evernote, har den også mye av de samme problemene. Så jeg fikk aldri Joplin helt til.

Workflowy

Workflowy er en webapplikasjon som baserer seg på at alle notatene inngår i et hierarkisk sett av bullet-points. Også kalt en outliner. Noen liker et slikt oppsett. Jeg foretrekker et mer dokumentorientert tenkesett.

Roam Research

For 2-3 år siden oppdaget jeg Roam Research. I likhet med Workflowy er denne outliner-basert. Det som skiller de to er at Roam i langt lettere grad kan referere til andre noder i hierarkiet, enten som en lenke, eller som et inkludert sub-hierarki.

Dette er for en som driver med IT en kjent tilnærming. Det gir mulighet for å definere et faktum eller påstand ett sted, og så referere til det fra en eller flere andre steder. Også kalt DRY – Dont repeat yourself.

Det var imidlertid noen problemer med Roam. Den slet voldsomt med ytelsen. Den var en webapplikasjon, så alt innhold ble lagret i skyen hos Roam Research. Den var også dyr. Dette gjorde tilsammen at jeg så meg om etter alternativer.

Obsidian

Obsidian er verktøyet jeg har brukt de siste årene. Dette kan man kalle en notatblokk på stereoider. Alle data lagres i utgangspunktet lokalt på egen disk. Ønsker man en synk til en skytjeneste kan man få dette til selv, f.eks vha Syncthing eller Dropbox. Men man kan også betale for Obsidians egen sync tjeneste.

Man skriver sine notater i enkle tekstfiler som ligger lokalt på sin egen datamaskin. Enkel formattering skjer ved hjelp av såkalt Markdown syntaks, som gir det de aller fleste trenger og som er lett å lære.

Det er lett å lage koplinger mellom dokumenter, og Osidian kan visualisere nettverket notatene dine utgjør, se bildet over.

En virkelig bra feature med Obsidian er alle utvidelsene, som kan endre både på utseende og funksjonalitet . Hele verktøyet er bygget opp rundt utvidelser, som kan være utviklet av Obsidian-utviklerne eller en 3.part. På kort tid har det oppstått et levende økosystem, og plugin-katalogen teller for øyeblikket 851 utvidelser.

Det vil gå for langt i denne bloggposten å beskrive Obsidian i detalj, men jeg anbefaler denne 12 minutter lange videoen som en liten introduksjon.