Kategoriarkiv: Ukategorisert

Geografi og kjærlighet

Er det skuespillet til Bjørnstjerne Bjørnson du har kommet for å finne? Da må jeg desverre skuffe deg. Men det skal handle om både geografi og kjærlighet idag. Og da spesielt kjærlighet til geografi.

Helt siden jeg var liten gutt har jeg vært fascinert av geografi. Jeg kunne sitte i timesvis og bla i min bestefars store verdensatlas. Da jeg ble voksen, anskaffet jeg meg National Geographics Atlas of the world, et praktverk innen sjangeren.

Min første jobb etter ferdig utdanning var for et firma som drev med digitale kartsystemer på unix- og etterhvert windows-baserte datamaskiner.

Med fremveksten av internett, elsket jeg online-kart, og både google maps og https://openstreetmaps.org er fantastiske oppfinnelser.

Kronen på verket er imidlertid Google StreetView. Her kan man reise rundt i verden og virkelig få se hvordan det ser ut. Bakgater i Dhaka, Bangladesh. Åkre i Slovakia. Jungel i Brasil. Fjellpass i Peru. Alt er bare noen få tastetrykk unna.

For noen år siden oppdaget jeg at noen hadde laget et spill basert på Google StreetView. Spillet heter GeoGuessr.

Tenk deg at du blir kidnappet. Med bind for øynene blir du fraktet til et for deg ukjent sted i verden og droppet ned med helikopter. Hvor er du? Alt du har er et kompass.

Ved hjelp av kompasset, solens posisjon, og landskapet rundt deg blir din oppgave å finne ut hvor du har havnet. Du kan bruke vegetasjon, fjell, skilt, språk, kultur, biler, og andre ting som måtte falle deg inn for å finne ut hvor på kartet du skal feste nålen.

Jo nærmere fasiten du kommer, desto høyere poengsum får du.

Det er mange måter å spille spillet på. Du kan spille det alene, i ro og mak. Du kan også spille det mot andre. Det finnes moduser for Streak, Duell, Battle Royal og mere. Det finnes rankinglister, pro-turneringer og tusenvis med timer på twitch og youtube.

Noen spillere er sykt gode, og kan plassere seg riktig i verden på noen få sekunder. Andre, som meg, trenger litt mere tid.

Men jeg koser meg med geoguessr selv om jeg ikke er verdens beste.

Geoguessr kan spilles gratis, mot at du må konsumere reklame. Men et pro-abonnement koster ikke allverden, og er i mine øyne absolutt verdt det.

Prøv selv, da vel!

Jeg utfordrer deg i Country Streak

Du trenger å registrere deg, men du trenger ikke å være betalende medlem.

Serieanbefaling

I går satte vi oss i sofaen og så sesongavslutningen på sesong 5 av «The Handmaid’s tale». En sesongavslutning som ikke føltes spesielt som en avslutning. Det er heller en peker frem mot sesong 6, som blir seriens siste sesong.

Serien, som er basert på Margaret Atwoods roman med samme navn, finner sted i noe som virker som nåtid. Handlingen er lagt til USA og Canada. Det vil si, USA er delt i to, hvor det vi i dag kjenner som østkysten har blitt til den sterkt religiøse nasjonen Gilead. Tenk Iran, men kristent.

På grunn av forurensing og miljøutfordringer er mange kvinner ikke lenger fertile, og ledelsen i Gilead løser dette problemet med å tvinge fertile kvinner til å bli Handmaids. En handmaid er en slave for de rike og mektige, hvis eneste oppgave er å føde barn og gi de fra seg til sin vertsfamilie. Når barnet er født, sendes handmaiden ut til en ny vertsfamilie. En handmaid blir gravid som følge av en eller flere seremonier, hvor far i huset i praksis voldtar sin handmaid.

Vi følger i denne serien June Osborne. Hun blir fanget av regimet i Gilead når hun prøver å rømme til Canada sammen med mannen Luke og datteren Hannah. Datteren blir satt bort, og June blir en handmaid.

Jeg skal ikke røpe handlingen i serien ytterligere, men dette er en en serie med en fantastisk spennende historie. Visuelt er det 100% gjennomarbeidet, lekkert og fullt av symbolikk og referanser. Handlingen er til tider ekstrem, men ikke mer ekstrem enn at alt som skjer har allerede skjedd i det virkelige liv et eller annet sted i verden.

A Handmaid’s tale finner du på HBO.

Velkommen

Leser du dette har du kommet til denne bloggens første innlegg. Etter en laang pause tenker jeg at det kan være interessant, iallefall for meg selv, å begynne med blogging igjen. Hva skyldes det?

Mastodon – en forhistorisk elefant

Etter ca 15 år stengte jeg min twitterkonto for godt i går. Her er det jeg skrev før jeg lukket kontoen:

Da har tiden kommet. Etter ca 15 år her på twitter er tiden kommet for å lukke kontoen. Det er på mange måter litt vemodig, for dette stedet har gitt meg veldig mye opp igjennom årene.

Men over tid har man sett endringer. Først bare hørte man om at i USA var det mye verre. Så la man merke til det selv. Etterhvert ble det verre her også.

Krangling, propaganda, utskjelling og hat brer om seg. Dette er ikke det nettsamfunnet jeg ble en del av for 15 år siden. Selv om det fortsatt er veldig mange gode mennesker her.

Det er spesielt to årsaker til at jeg nå forlater twitter. For en liten stund siden twitret jeg at hvis @elonmusk gjenåpner @realdonaldtrump sin konto, kommer jeg til å avslutte.
Det er ikke tvil i min sjel om at det kommer til å skje.

MAGA/GOP fascistene i USA har hatt diverse forsøk på å etablere sine egne sosiale nettverk. GAB, Truthsocial, Americafirst osv. Ingen av dem har lyktes overhodet. At Elon
har fått drahjelp fra fascistene i Saudi-Arabia til å kjøpe opp markedslederen er derfor ingen tilfeldighet. Twitter blir det nye Gab.

Den andre grunnen til at jeg flytter er Mastodon. I det siste har dette nettverket av interagerende sosiale nettsteder etablert seg som et brukbart alternativ.

Ja, det er anderledes. Ja, det er litt mer (men ikke veldig) komplisert å finne seg en plass.
Det er reklamefritt, finansiert av medlemsdonasjoner.
Det er effektivt moderert.
Det er ingen sporing og innhenting av brukerdata til kommersielle formål.

Det er ingen dopamin-triggende algoritmer som driver opp «engasjement». I løpet av de siste ukene er det ikke lenger folketomt. Mange av de jeg har fulgt her på fuglen har spranget over. Det er hyggelige og fine folk. Gode diskusjoner, slik twitter var for 10 år siden.

Jeg har fått et nytt hjem, og du er velkommen i nabolaget. Hvis vi ikke treffes der borte, ønsker jeg deg lykke til. So long, and thanks for all the fish.

Mastodon nettverket føles som et friskt pust i en ellers noe muggen atmosfære. Det er fokus på fellesskap og inkludering. Alle instansene i nettverket er drevet av private idealister og finansieres av brukerne selv vha donasjoner.

Jeg ser at det er en del forvirring blant de nye brukerne om instans-konseptet. Ikke så rart, når alt man har opplevd er en sentralt eid, kommersiell nettjeneste.

Mastodon er ikke et nettsted, det er et nettverk av samarbeidende sosiale nettsteder. Man velger seg et nettsted, eller instans om du vil, etter hvor man tror man vil høre hjemme. Det finnes mastodon instanser for journalister, klimaforskere og metallhoder. Geografisk tilhørighet er også ikke uvanlig. Litt som et gode gammeldagse nettforum. Men akkurat som med epost, kan man kommunisere med brukere som har konto på en annen instans. Så selv om jeg har min konto på https://mas.to/ kan jeg fint følge og kommunisere med brukere på f.eks https://oslo.town. Så hvilken instans man lager sin bruker på spiller ikke så stor rolle, iallefall ikke til å begynne med.

Hver instans eies og drives av forskjellige personer. Eier du en instans, er det også du som setter opp reglene for hva som regnes som god oppførsel, hvordan det modereres osv. Alle er forskjellige, så hver instans har sin variant. Det er greit å lese igjennom reglene før man lager seg en konto, slik at man ikke havner på en instans hvor man ikke kommer til å føle seg hjemme.

Men skulle man av en eller annen grunn ikke føle seg helt komfortabel på den instansen man har valgt, er det ikke noe problem å flytte. Det er støtte for automatisk flytting av konto fra en instans til en annen, og da får du automatisk med alle følgerne dine, slik at de ikke plutselig oppdager at du har blitt «borte».

Hvis du ikke fant helt tonen på twitter, vil jeg anbefale deg å ta en titt på Mastodon. Akuurat nå er det veldig mange som melder seg på, så en del instanser har begynt med invitasjonssystem for påmelding for å begrense den voldsomme veksten. Men det er fortsatt mulig å finne instanser med ledig kapasitet. Og det popper opp nye hele tiden.