Min far fikk sin første mobiltelefon en gang på begynnelsen av 80-tallet. Et beist fra Simonsen Telecom på 5 kilo med fast montering i bilens bagasjerom. Den hadde ikke mulighet for å sende tekstmeldinger.

Etter det har utviklingen bare gåttt én vei. Min første mobil, en Nokia 6150 kunde sende meldinger som ble komponert ved hjelp av frenetisk T9-tasting.

Med Iphone i 2007 endret mobillandskapet seg dramatisk, og etterhvert etablerte deg seg andre apper i tillegg til teleselskapenes SMS meldinger. Whatsapp, Facebook Messager, Google Messages, IMessage, Signal, Threema og en haug andre kjemper nå innbitt om markedsandelene.

Som tidligere annonsert, har jeg bestemt meg for å kutte ut produktene til Meta, dvs Facebook, Instagram og Messenger. Av disse tre, er det egentlig bare den sistnevnte som gir meg grunn til å nøle. Som de-fakto meldingsapp her i landet vil jeg miste en kommunikasjonskanal som faktisk er i bruk.

Hvilke muligheter og alternativer er det som finnes? Hadde du spurt meg for 6 måneder siden, ville jeg uten tvil sagt Signal. Med støtte for både SMS og krypterte meldinger var den et naturlig valg på min Android telefon. Da kunne jeg ha alle meldingene i samme app, og kommunisere sikkert med de som også hadde installert Signal. Signal finnes også på iOS, så det er fint mulig å kommunisere med den andre halvparten også.

Men så fant gjengen bak Signal at de ikke ville støtte SMS lenger. Så da var jeg plutselig på jakt etter en SMS app. Jeg endte opp med å installere Google Messages, som i likhet med «gamle» Signal støtter både krypterte meldinger og standard SMS. Protokollen RCS gir meldingene rikt innhold som emoji reactions, tasteindikasjoner osv. Ikke ulikt Messanger og Signal. Så nå kjører jeg Signal og Google Messages parallelt.

Men jeg er ikke helt komfortabel med det valget. Google er nå en gang Google, og helt klart en kandidat for å dele skjebne med Meta i min portefølje.

Jeg har sett at det finnes open source baserte SMS-apper, som kan være brukbare alternativer. Men hvis man vil ha en mer moderne brukeropplevelse, med grupper, emojier, bilde-deling etc på linje med Messenger har man ikke så mange uavhengige løsninger. De som skiller seg ut er

• Signal
• Telegram
• Matrix / Element

Slik jeg vurderer det har Signal (for mitt bruk) et godt forsprang på de to andre. Kort oppsumert:

Signal

Signal er en dedikert messaging app for Android og iOS. Det finnes også en webklient. Den støtter det man kan forvente av en moderne meldingsapp. Alle meldinger er ende-til-ende kryptert med Signal protokollen. Man kan opprette grupper, dele bilder, emojis og reaksjoner. Icon packs er tilgjengelig. Har opphav i USA.

Telegram

Telegram er vel kanskje mest kjent for gruppene sine, som ofte fungerer som nyhetskanaler i land med lite utviklet presse, som f.eks Iran og Ukraina.

Har lite egen erfaring med bruk.

Utviklet i Russland, av en russer som nå bor i utlandet. Usikker på knytningen til det russiske regimet.

Kryptering er implementert, men ikke på som default. Krypteringen er egenutviklet, og det jeg har lest der tilsier at det kanskje burde vært gjort på en annen måte.

Matrix/Element

Matrix er i likhet med Mastodon en føderert tjeneste, hvor man kan sette opp sin egen instans. Element er en klient for Matrix protokollen.

Har brukt Matrix og Element noe, og på meg virker den noe uferdig og umoden. Men på sikt kan dette være en aktuell kandidat å se mer på.

Konklusjon

Når jeg om litt legger ned Messenger, tror jeg at jeg kommer til å beholde Signal som kryptert tjeneste, og kanskje prøve (på nytt) å få med meg flere. Jeg er mer usikker på SMS håndteringen, og om jeg skal fortsette å la Google håndter dette. Time will show.

NRK forteller i dag at Meta har bestemt at Donald T skal få lov til å komme tilbake til Facebook og Instagram. Det er forsåvidt ingen stor overraskelse at Mark Zuckerberg tillater det. Både Facebook og Instagram har hatt en nedadgående trend i det senere, og tanken er nok at DT vil gi tjenestene de tilbyr en boost.

Men for meg betyr det at nok er nok. Jeg hverken kan eller vil støtte opp om en plattform som åpent, direkte og indirekte støtter fascistiske ideologier. Som bruker sin markedsmakt til å vri vanlige menneskers verdensbilde slik det passer et fåtall superrike milliardærer. Som åpenbart tenker at det er viktigere at de tjener noen milliarder ekstra enn at kloden brenner opp. At de i tillegg tjener sine penger på å overvåke oss er jo heller ikke noe direkte pluss i boken.

Jeg har sluttet fra Facebook tidligere, for ca 10 år siden. Men ble nødt til å gjenåpne pga diverse organisasjoner og foreninger som kun brukte FB som informasjonskanal. Typisk barnefotball, korps og liknende.

Nå som barna er litt eldre, står jeg litt friere. I tillegg har Spond overtatt en del av det Facebook tilbød. Er ikke noen kjempefan av Spond, men de støtter iallefall ikke fascister åpenlyst.

Jeg har brukt sosiale medier i mindre og mindre grad den siste tiden. Twitter har jeg kuttet ut, av samme grunn som jeg nå kutter ut Meta sine produkter overvåkningsplattform. For Twitter har jeg funnet et godt alternativ i Mastodon. For Facebook og Instagram er jeg ikke nødvendigvis på jakt etter alternativer.

Det eneste systemet i Meta sin portefølje det svir litt å gå i fra er Messenger, som har etablert seg som en de-facto standard meldingsapp i Norge. Jeg hadde håpet at Signal ville ta den rollen, men slik ble det ikke. De idealistiske blant oss håper på Matrix/Element, men der har jeg ikke helt troen, det er uansett et langt lerret å bleke.

Så hva sitter jeg igjen med? Jeg har Reddit, Snapchat, Google, Youtube, Discord, Signal, Matrix, Mastodon, og noen mindre tjenester. De er ikke uten problemer de også, men så langt har de ikke gått over streken i samme grad som Meta.

Så go fuck yourself, Zuck. Du lagde et verktøy med utrolig mye potensiale, som kunne bragt verden inn i en ny æra av samarbeid og kommunikasjon. Men som i stedet skaper splid, kaos og konflikt, mens du sitter og håver inn penger til din egen pengebinge.

Har du kommentarer, kan du nå meg på min mastodon konto, sende meg en mail, kontakte meg på Signal eller sende meg en SMS. Eller aller best: ansikt til ansikt.

Er det skuespillet til Bjørnstjerne Bjørnson du har kommet for å finne? Da må jeg desverre skuffe deg. Men det skal handle om både geografi og kjærlighet idag. Og da spesielt kjærlighet til geografi.

Helt siden jeg var liten gutt har jeg vært fascinert av geografi. Jeg kunne sitte i timesvis og bla i min bestefars store verdensatlas. Da jeg ble voksen, anskaffet jeg meg National Geographics Atlas of the world, et praktverk innen sjangeren.

Min første jobb etter ferdig utdanning var for et firma som drev med digitale kartsystemer på unix- og etterhvert windows-baserte datamaskiner.

Med fremveksten av internett, elsket jeg online-kart, og både google maps og https://openstreetmaps.org er fantastiske oppfinnelser.

Kronen på verket er imidlertid Google StreetView. Her kan man reise rundt i verden og virkelig få se hvordan det ser ut. Bakgater i Dhaka, Bangladesh. Åkre i Slovakia. Jungel i Brasil. Fjellpass i Peru. Alt er bare noen få tastetrykk unna.

For noen år siden oppdaget jeg at noen hadde laget et spill basert på Google StreetView. Spillet heter GeoGuessr.

Tenk deg at du blir kidnappet. Med bind for øynene blir du fraktet til et for deg ukjent sted i verden og droppet ned med helikopter. Hvor er du? Alt du har er et kompass.

Ved hjelp av kompasset, solens posisjon, og landskapet rundt deg blir din oppgave å finne ut hvor du har havnet. Du kan bruke vegetasjon, fjell, skilt, språk, kultur, biler, og andre ting som måtte falle deg inn for å finne ut hvor på kartet du skal feste nålen.

Jo nærmere fasiten du kommer, desto høyere poengsum får du.

Det er mange måter å spille spillet på. Du kan spille det alene, i ro og mak. Du kan også spille det mot andre. Det finnes moduser for Streak, Duell, Battle Royal og mere. Det finnes rankinglister, pro-turneringer og tusenvis med timer på twitch og youtube.

Noen spillere er sykt gode, og kan plassere seg riktig i verden på noen få sekunder. Andre, som meg, trenger litt mere tid.

Men jeg koser meg med geoguessr selv om jeg ikke er verdens beste.

Geoguessr kan spilles gratis, mot at du må konsumere reklame. Men et pro-abonnement koster ikke allverden, og er i mine øyne absolutt verdt det.

Prøv selv, da vel!

Jeg utfordrer deg i Country Streak

Du trenger å registrere deg, men du trenger ikke å være betalende medlem.