Om Trump, Venezuela og Grønland

Denne posten er en transkripsjon av videoen The Christian nationalist plan behind Greenland.

Dette fremstår for meg som en riktig, og ganske skremmende analyse. Norske medier har ikke fått med seg, eller velger å se bort fra innflytelsen folkene bak den senile pederasten har på politikken som føres. Project 2025 lever i beste velgående, levert av Stephen Miller, JD Vance og hans sugar daddy, Peter Thiel.

Grønland, oppkjøp og kristennasjonalistisk ideologi

De bløffer ikke når det gjelder Grønland. De kommer til å forsøke å skaffe seg Grønland og utvide NATOs innflytelse. Selv om mange tror dette bare er nok et eksempel på at Trump er Trump, og at det fungerer som en distraksjon fra andre saker som Epstein-dokumentene, er dette bare en del av bildet. Taleren mener at Grønland er Stephen Millers prosjekt, og Miller har vært tydelig og høylytt om dette. Det inngår i en større kristen-dominionistisk agenda som fokuserer på å sikre ressurser som trengs for ekspansjon.

Strategien innebærer å gå etter mindre steder som antas å ha minst evne til å gjøre motstand først. De satset på at Venezuela, Cuba og Grønland ikke ville være i stand til å yte effektiv motstand. Disse stedene ble spesifikt nevnt i Project 2025 som viktige mål. Selv om de detaljerte metodene ikke ble offentliggjort i Project 2025, var den overordnede retningen tydelig beskrevet i det politiske rammeverket.

Maktkonsolidering

Det republikanske partiet har i praksis gjort Kongressen maktesløs. Det finnes ingen reell kontroll av den utøvende makten, fordi Høyesterett vil støtte det administrasjonen ønsker. Samtidig mener taleren at flere faktorer virker parallelt. Administrasjonen kan føle at de har konsolidert tilstrekkelig makt, men de begynner også å få dårlig tid til å bruke sin nåværende frontfigur, ettersom han eldes raskt. De har ingen andre som kan fylle rollen like effektivt som kultleder.

Forståelse av kompleksiteten

Mange har en tendens til å se saker isolert, men vi lever i en tid der handlinger må forstås gjennom flere samtidige motiver. Det handler ikke bare om Trumps ego eller hans personlige distraksjonstaktikker. Det involverer personer som Russell, Rubio, Stephen Miller og andre, med tydelige ideologiske drivkrefter. Å forstå impulsene bak dette er avgjørende for å kunne yte effektiv motstand.

Økonomiske og teologiske motivasjoner

De økonomiske insentivene er sterke. Det handler åpenbart om olje og andre ressurser. Samtidig fungerer de teologiske motivasjonene hånd i hånd med de økonomiske interessene. Kristennasjonalistiske menn mener at Gud har gitt dem herredømme over jorden og alt som finnes på den, inkludert alle mennesker. Uttrykket fra King James-bibelen, «everything that moveth upon the earth», tolkes som en rett til å dominere, underkaste, kontrollere og utnytte alt og alle.

Disse lederne hevder at Gud taler direkte gjennom dem. Paula White Kane brukes som eksempel, ved at hun erklærer at Gud snakker gjennom henne i sanntid. Dette bryter med det andre budet om ikke å ha andre guder foran Gud, men kristennasjonalisme fungerer som en «velg-ditt-eget-eventyr»-tolkning av Bibelen. Den tolkningen som gagner kristennasjonalister mest, er den som velges.

Kontroll gjennom ressursmanipulering

Målet er å kontrollere ressurser slik at de som er uenige, kan straffes gjennom fratakelse av ressurser. Det handler ikke bare om penger, men om å kontrollere menneskers tilgang til livsnødvendigheter og ha makt til å ødelegge livene deres dersom de ikke underordner seg. Dette speiler hvordan høykontrollerte religiøse miljøer fungerer på hjemmebane, der kirken kontrollerer tilgang til utdanning, helsetjenester og grunnleggende behov gjennom tiende og betinget støtte.

Taktikker i høykontrollerte miljøer

I disse kirkene dreier hele livet seg rundt institusjonen. Alle venner er i kirken, og alle fritidsaktiviteter skjer gjennom kirken. Dette gjelder også sekulære aktiviteter. Folk drar på sportsarrangementer som kirkefellesskap og omgås ikke utenforstående. Når problemer oppstår, blir folk lært opp til kun å søke hjelp i kirken, og de får alltid skylden selv, fordi problemene fremstilles som Guds straff.

Mennesker blir straffet for å søke hjelp utenfor godkjente kanaler. Dersom noen går til en terapeut som ikke er anbefalt av kirken og får råd som strider mot kirkens lære, kan de bli utsatt for utstøting og ydmykelse. Dette skaper en situasjon der folk har svært få verktøy for selvstendighet og blir fanget i systemet.

Implementering på regjeringsnivå

Myndighetene har som mål å skape det samme miljøet for hele befolkningen. Ved å fjerne SNAP-ytelser, ACA og andre sosiale sikkerhetsnett, fjerner de alternative steder folk kan henvende seg for hjelp. Det eneste som gjenstår, er kirken eller statlig autoritet. Dersom folk forsøker å etablere alternative støttesystemer, vil disse etter hvert bli stemplet som innenlandske terrorgrupper og stengt ned.

Hjelp blir betinget av hvor «gode» mennesker er, og hvor villige de er til å underordne seg. Tar man bort det religiøse språket, er dette ren autoritarisme. Resultatet er det samme uansett hvordan det rammes inn.

Historisk kontekst og rasisme

I flere tiår har republikanere kritisert velferdsordninger, samtidig som de i realiteten har argumentert for at kirker, ikke staten, skal stå for hjelpen. De ønsket mer kontroll, ikke mindre. Å gi hjelp uten å forvente noe tilbake strider mot deres grunnleggende tankesett. De krever gjensidighet og lydighet.

Kritikken av velferdsordninger har også hatt røtter i rasisme. De ønsket ikke å hjelpe svarte og brune mennesker. De ønsket heller ikke å hjelpe homofile, transpersoner, enslige foreldre eller noen som bryter med deres foreskrevne livsstil. Tidligere kunne de ikke si dette åpent, så de brukte kodet språk som «welfare queens». Nå sier de i større grad rett ut at homofile er syndere og ikke bør motta støtte.

Den nyere retorikken har blitt enda mer eksplisitt. En meme som ble delt i løpet av helgen, viste en tom strand med tekst om å deportere 100 millioner mennesker. Dette tallet representerer den ikke-hvite befolkningen i landet, ikke spesifikt innvandrere. Flere kilder har indikert at Stephen Miller ville vært tilfreds dersom USA kun bestod av 100 millioner hvite kristennasjonalister.

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.