Familien Jantzens blogg

Vel hjemme etter en kort men fin ferie i Berlin har jeg lyst til å fortelle om en opplevelse vi hadde der av det mindre hyggelige slaget. Både for å få opplevelsen ut av mitt eget system, men også som en advarsel til andre som måtte ta turen til denne fantastiske byen.

Vi reiste med fly til Tysklands hovedstad tidlig mandag morgen, og på flyplassen investerte jeg og Anne i hver vår 24-timers billett i en av automatene der, ikke minst fordi våre tvillinger da kunne reise gratis på våre billetter. Faktisk kunne vi hatt med oss tre barn hver.

Allerede på vei inn mot sentrum var vi i vår første billettkontroll. Det gikk greit for oss (selv om vi hadde glemt å validere/stemple billetten i en av de dertil egnede automatene). Kontrolløren bare tok en titt på billetten og gikk videre. Fullt så bra gikk det ikke med en dansk familie som hadde gått på toget uten billett. De fikk en bot på €60 hver, uansett hvor hardt de prøvde å argumentere seg ut av situasjonen.

I løpet av de snart 19 årene jeg har bodd i Bergen, har jeg tatt forholdsvis mye kollektivtransport, og jeg kan telle på en, kanskje to hender hvor mange ganger jeg har vært i billettkontroll i løpet av den perioden. I løpet av 4 dager i Berlin, ble jeg stoppet i tilfeldig billettkontroll hele 3 ganger. De to første gikk uten at noe spesielt skjedde.

Dagen før vi skulle reise hjem til Norge hadde vi vært på Ku’damm, og var på vei mot vår leilighet i Prenzlauer Berg med trikken da to svære muskelbunter av noen kontrollører kommer ombord og begynner kontrollen. Jeg finner frem billetten og gjør meg klar, og det samme gjør Anne.

Kontrolløren ser på min billett, og spør om hvor billetten til barna er. Jeg svarer på min lett haltende tysk at de er dekket, siden det er en 24-timers billett (som har blitt validert). Han ser på meg og Anne, og sier at vi må bli med ut av trikken, alle fire.

På perrongen påstår han at han aldri har hørt om at barn dekkes av 24-timers billetten og at alle må ha sin egen billett. Gorillaen av en kollega står og bifaller det han sier. Siden barna ikke har med seg id-papirer gir han i steden en bot både til meg og til Anne. Tilsammen €120, ca 1500 kr. Vi protesterer så godt vi kan, men alle argumenter og nettsider blir feid til side. Vi kan gå rettens vei om vi vil prøve å få avgjørelsen omgjort. Så forsvinner de to kontrollørene mens vi står igjen på perrongen med hver vår bot.

Tilbake i leiligheten var vi fortsatt fulle av adrenalin, og jeg brukte litt tid på å søke på nettet om billettkontrollørene hadde rett eller ikke, og at vi kanskje hadde misforstått? Det viste seg at det hadde vi ikke

Informasjonen på nettsidene til BVG er ganske klar, og støtter vårt synspunkt. Vi synes det er grådig urettferdig at vi skal betale en bot på nesten 1500 kr når vi har gjort alt etter boken. Vi bestemmer oss derfor for å bruke tid på å besøke BVG sitt kundesenter for å få boten annulert.

Kontoret ligger forholdsvis sentralt, mellom Ostbanhof og Jannovitzbrucke, men det er noen hundre meter å spasere fra nærmeste t-bane/metro, så vi valgte å ta en taxi.

Køen var heldigvis kort så vi var fremme ved disken etter ca ti minutters venting. Bak panserglasset satt det en mann i 30-årene. Han påstod at han ikke kunne engelsk, så samtalen ble ført på en kombinasjon av min halvflytende tysk og hans halvflytende engelsk.

I motsetning til det jeg og Anne hadde forventet, ble ikke boten umiddelbart kastet i søppelet. Siden vi hadde kjøpt billetten i en automat, var det en såkalt upersonlig billett. Han kunne ikke vite om dette var billetter vi hadde funnet på gaten eller fått av noen for å snike oss unna å betale. Å tro på oss var ikke noe han umiddelbart måtte. Å fjerne boten helt var uaktuelt, men han hadde myndighet til å redusere den til 2×7 euro hvis han følte det var riktig. Han var i det hele tatt ganske arrogant og uspiselig.

Anne hadde på dette tidspunktet hisset seg litt opp og deltok i samtalen, delvis på engelsk og delvis på norsk til meg. Mannen bak panserglasset ville ha seg frabedt diskusjon, ellers ville vi bli nødt til å betale hele boten på 2×60 euro. Jeg fikk roet ned Anne, og vi forlot kontoret 14 euro fattigere og en erfaring rikere.

Hva kunne vi så gjort annerledes? Hele problemet kunne vært unngått hvis vi hadde kjøpt billetten gjennom BVG sin app. Da ville billetten vært personlig og de to gorillaene på metroen ville mest sannsynlig latt oss være i fred.

Moralen er derfor: Bruk BVG sin app, ikke kjøp papirbilletter i automatene når du reiser kollektivt i Berlin. Med upersonlige billetter er du rettsløs og potensielt offer for en bøllete mafialiknende virksomhet.

Dette er ikke Berlin verdig.

Som korpsmusikant kom jeg bort i Peter Schikele for første gang en gang på 80-tallet. Vi hadde en konsert i hjemkommunen hvor noen lokalpolitikere var solister på hhv støvsuger, ballong og sykkel i et stykke skrevet av «P D Q Bach» kalt «Pervertimento for bagpipe, balloon and bicycle «

PDQ (som er en forkortelse for ‘pretty darn quick’) var i følge Schikele Bachs 21. ( av 20) barn som ble født en uværsdag, 1. april 1742.

Schikele var en begavet musiker og komponist som brukte enhver mulighet til å radbrekke kjente og kjære musikkstykker, som f.eks i «Eine kleine Nichtmusik«.

Musikken var alltid med et komisk tilsnitt, og i perioden 1990 til 1993 vant han tilsammen 4 Grammy awards for «Best Comedy Album».

Peter Schikele gikk bort i går, i en alder av 89 år.

Hvil i fred, og takk for noen gode musikkopplevelser!

I november i fjor ble OpenAI sin tjeneste ChatGPT lansert for offentligheten. Dette er en tjeneste som populært blir kategorisert som «kunstig intelligens» eller «Artificial Intelligence» som det heter på utenlandsk. På kort tid har ChatGPT etablert seg som den raskestvoksende tjenesten på nettet. På bare 2 måneder har den rukket å få ufattelige 100 millioner brukere.

Hva er det så som er så spesielt med ChatGPT?

ChatGPT er basert på en såkalt Large Language Model, LLM. Det vil si at forskerne hos OpenAI har sugd opp omtrent alt som finnes åpent tilgjengelig av tekst på nettet, og lagt dette inn i en slags database. Ved hjelp av finurlig matematikk, statistikk og spesialsydde algoritmer greier så ChatGPT å generere tilsynelatende gode svar på de underligste spørsmål, lage finurlige spill, skrive dikt og sangtekster, lage gode oppsummeringer av tekster du gir den og sikkert mye mer.

Hva er det som skjer? Blir datamaskinene selvbevisste? Er drømmen om kunstig intelligens i ferd med å bli en realitet?

Det vi ser nå er en fantastisk teknologi, men det er ikke tegn på intelligens i tradisjonell forstand vi ser utfolde seg. ChatGPT og liknende systemer blir gjerne betegnet med forkortelsen LLM – Large Language Model. Ved å laste inn all mulig tekst som er åpent tilgjengelig på nettet, kan man lage en statistisk modell som sier noe om gitt dette spørsmålet, hva er det statistisk sett mest sannsynlige svaret.

Og det er ikke nødvendigvis det samme som gitt dette spørsmålet, hva er det korrekte svaret.

Hvis den etterspurte informasjonen ikke finnes inne i LLM har den vondt for å si «Jeg vet ikke». Det blir fort til at den babler i vei om ting som er sannsynlig, men likevel usant eller uten dekning. Konsekvensene av dette kan bli katastrofale.

Romaner trenger ikke være faktabaserte, og derfor har jeg med god samvittighet brukt ChatGPT v4 til å generere forskjellige roman-plott, basert på en spørring jeg fant på nettet:

I want you to act as a novelist. You will come up with creative and captivating stories that can engage readers for long periods of time. The aim is to write something that has an outstanding plotline and engaging characters. My first request is «I would like to write a dystopian novel about the near future where climate change is the main threat. Main locations in the story are USA, Russia, Norway and the Phillipines. Social media and computer security are important ingredients.»

Det som kom tilbake bar sterkt preg av at modellen har baksidetekstene til mange thrillere som ligger på Amazon inne. En typisk plott-avslutning:

A brighter future have been sown. As people from all corners of the world come together, they work tirelessly to reverse the damage done to the planet and create a more just and equitable society.

In the United States, a new democratic government is established, prioritizing the restoration of civil liberties and the environment. Russia, too, sees a resurgence of democracy, with its citizens demanding transparency and accountability from their leaders. In Norway, Astrid Nansen becomes a national hero, inspiring others to continue the fight for freedom and justice. And in the Philippines, Lena Santos leads a peaceful revolution, toppling the dictatorship and ushering in an era of hope and resilience.

As the world heals, the legacy of the Arctic Alliance and The Nexus lives on, serving as a reminder of the power of unity and the indomitable human spirit. Despite the immense challenges they face, the people of Earth remain steadfast in their pursuit of a better tomorrow, never again allowing darkness to consume the world.

Det er sikkert mange romaner hos Amazon som holder dette nivået, men det er ikke noe jeg ville spandert penger på. Klisjefylt er forbokstaven. ChatGPT kan fungere som en inspirator for en forfatter med skrivesperre, men en fullverdig forfatter er den foreløpig langt fra å være.

Som systemutvikler og programmerer har jeg benyttet ChatGPT til å generere kode. Til dette formålet virker LLM ganske godt. LLM har tydeligvis mange maler for hvordan kode skal lages, og den koden som har blitt generert for meg har vært korrekt og gjort det den skulle. Jeg er mer usikker på hvordan en LLM forholder seg til en allerede eksisterende stor og komplisert kodebase. Her finnes det helt sikkert rom for forbedring.

I mange norske husholdinger er brød er viktig element i kostholdet. Er element som i det siste har blitt forholdsvis kostbart. En vanlig pris for et brød er ca 40 kroner.

I vårt nabolag har vi vårt eget bakeri, Åsane bakst og bryggehus. Det er vel ikke en hemmelighet at vi har kjøpt mye brød der. På lørdagene har vi som regel vært innom og kjøpt brød for den kommende uken. Brødene der er gode, og ikke spesielt mye dyrere der enn hos Meny eller Rema.

Med tre tenåringer i huset går det nesten ett brød per dag. Da snakker vi fort 1200 kroner i måneden bare i brød. En kostnad vi mer eller mindre hadde tatt for gitt.

Men så kom vi over en kjempelett og god oppskrift på brød som raskt ble populær hos oss. Og samtidig tenkte jeg at det ville være interessant å regne på hvor mye et hjemmebakt brød egentlig koster. Så her får dere både oppskriften og det regnestykket.

Det du trenger er en stor bolle, et litermål, mel, en pakke tørrgjær, litt salt litt sukker og litt olivenolje.

Oppskriften er til tre brød, men kan lett skaleres opp eller ned etter behov. Fyll bollen med tre liter mel. Minst en av de tre litrene skal være hvetemel. De to andre kan være grovbakst, Fibra eller en annen blanding du måtte eksperimentere deg frem til. Sammen med melet tatt du et par klyper salt, en pose tørrgjær og et par spiseskjeer olje. Bland alt med en sleiv. Opp i dette tar du så litt og litt romtemperert vann mens du rører rundt. Ta nok vann opp i til du ser at du ikke lenger har tørt mel i bunnen av bollen. Deigen skal nå være litt klissete.

Sett deigen til heving under et klede. Når deigen er ferdig hevet fordeler du den på tre former du har smurt med fett eller margarin. Du leste riktig. Ikke noe elting eller knaing, og ikke noe etterheving. Du trenger rett og slett ingen kjøkkenmaskin for denne oppskriften.

Sett formene inn i en kald ovn og skru den på varmluft 200 grader. Steketiden er ca 1 time. Brødet er ferdigstekt når det har en «hul» bankelyd og har lysebrun stekeskorpe på undersiden. Ta ut et brød av formen for å sjekke hvis du er usikker.

Regnestykket for brødprisen er ganske enkelt. Jeg betalte 26.90 for 2 kg Møllerens hvetemel på Rema 1000 her om dagen. Det i seg selv er nok til denne oppskriften, selv om jeg brukte brukte noen grovere meltyper i brødet på bildet over. Inklusiv salt, gjær, olje og strøm til stekingen kommer jeg derfor til rett i overkant av 30 kroner. For 3 brød. Det blir omtrent en fireedel av det et brød koster i butikken. I tillegg vet du eksakt hva brødet inneholder, og kan få det akkurat slik du vil ha det selv, med litt trening.

Baker du ikke brødet ditt selv, sier du? Prøv da vel!

Som IT-konsulent med 30+ års erfaring i bransjen vet jeg at det er viktig å forvalte sin egen kunnskap med omhu. Selv om ting endrer seg hele tiden, er det mye som forblir likt. Og av og til er det ekstra godt å kunne lene seg på kunnskap og erfaring erhvervet på et tidligere stadium.

Tidligere kunne jeg ofte plukke ut den påkrevde informasjonen fra hukommelsen, men etterhvert som jeg blir eldre er det blitt påkrevet å bruke dataverktøy for å lette på denne prossessen.

Jeg skal gladelig innrømme at jeg ikke er den som har vært flinkest i klassen til å ta notater. Det ligger mang en halvfylt notatbok i mitt kjølevann. Med digitale hjelpemidler har det iallefall blitt teoretisk mulig å holde orden og å få med seg kunnskapen videre.

Veien blir til mens man skriver

Etter at jeg ga opp fysisk papir som notatkilde har jeg vært innom en hel del forskjellige applikasjoner, men det er først i de siste par årene jeg føler at det ikke lenger er programvaren som er den største utfordringen.

Evernote

Den første applikasjonen jeg tok i bruk var Evernote. Det var mye der jeg likte, og jeg brukte den i en periode over kanskje 6-7 år. Jeg likte at notatene mine ble synket opp i skyen automatisk. At det fantes klienter for web, windows og android som var lett tilgjengelige.

Selve redigeringsmulighetene var ok+. Editoren var ikke superbrukervennlig, og det var ikke alltid like lett å få ting til å bli slik man ønsket. Av og til så ting litt annerledes ut på telefonen enn det gjorde på datamaskinen.

Det var mulig å lage lenker mellom notater, men forholdsvis tungvint.

Det største problemet med Evernote var at notatene ikke var levende. Jeg genererte en del notater, for så aldri åpne de igjen. Etterhver ble det et sted notatene reiste for å dø.

Joplin

Joplin er ikke en Evernote klone, men det er ikke langt unna. I motsetning til Evernote er den gratis, og fungerer greit på mit foretrukne operativsystem, Linux.

Men siden Joplin er så lik Evernote, har den også mye av de samme problemene. Så jeg fikk aldri Joplin helt til.

Workflowy

Workflowy er en webapplikasjon som baserer seg på at alle notatene inngår i et hierarkisk sett av bullet-points. Også kalt en outliner. Noen liker et slikt oppsett. Jeg foretrekker et mer dokumentorientert tenkesett.

Roam Research

For 2-3 år siden oppdaget jeg Roam Research. I likhet med Workflowy er denne outliner-basert. Det som skiller de to er at Roam i langt lettere grad kan referere til andre noder i hierarkiet, enten som en lenke, eller som et inkludert sub-hierarki.

Dette er for en som driver med IT en kjent tilnærming. Det gir mulighet for å definere et faktum eller påstand ett sted, og så referere til det fra en eller flere andre steder. Også kalt DRY – Dont repeat yourself.

Det var imidlertid noen problemer med Roam. Den slet voldsomt med ytelsen. Den var en webapplikasjon, så alt innhold ble lagret i skyen hos Roam Research. Den var også dyr. Dette gjorde tilsammen at jeg så meg om etter alternativer.

Obsidian

Obsidian er verktøyet jeg har brukt de siste årene. Dette kan man kalle en notatblokk på stereoider. Alle data lagres i utgangspunktet lokalt på egen disk. Ønsker man en synk til en skytjeneste kan man få dette til selv, f.eks vha Syncthing eller Dropbox. Men man kan også betale for Obsidians egen sync tjeneste.

Man skriver sine notater i enkle tekstfiler som ligger lokalt på sin egen datamaskin. Enkel formattering skjer ved hjelp av såkalt Markdown syntaks, som gir det de aller fleste trenger og som er lett å lære.

Det er lett å lage koplinger mellom dokumenter, og Osidian kan visualisere nettverket notatene dine utgjør, se bildet over.

En virkelig bra feature med Obsidian er alle utvidelsene, som kan endre både på utseende og funksjonalitet . Hele verktøyet er bygget opp rundt utvidelser, som kan være utviklet av Obsidian-utviklerne eller en 3.part. På kort tid har det oppstått et levende økosystem, og plugin-katalogen teller for øyeblikket 851 utvidelser.

Det vil gå for langt i denne bloggposten å beskrive Obsidian i detalj, men jeg anbefaler denne 12 minutter lange videoen som en liten introduksjon.